«PUST MEG FRAM!» er et kunstverk i prosess. Det utvikles gjennom en verksted-modell.
Skriveverkstedet
Teknikk utarbeidet av Elisabeth Thorsen som også leder verkstedene. “Jeg utvikler teknikken sammen med de innsatte”, sier Thorsen, men legger til at hun er inspirert av Arche-writing og stream-of-consciousness. Hennes metode er dynamisk og inkluderende, og går ut på å åpne for og aktivere den indre monologen som finnes inne i ethvert menneske og likner på det vi kan kalle en bevissthetsstrøm og som forfattere som Marcel Proust og Virginia Woolf har beskrevet.
”Jeg har også begynt å bruke benevnelsen Arche-writing” om det vi gjør, sier Thorsen og forteller at dette Derrida-begrepet beskriver en abstrakt og spontan skriving som uttrykker noe forfatteren ikke var seg bevisst fra før. Det bygger på en tanke om at språk for virkeligheten kan finnes selv om vi ikke bruker det. Det ligger inne i oss som en begynnelse på noe nytt, en mulighet eller et mål.
Skriveverkstedene i Trondheim varte to eller tre timer hver. Det var til sammen ti samlinger. Hvert verksted starter med å etablere en tillit og et forsøk på å skape en trygg og ledig dialog der det er som for oss sånn som vi er og har det akkurat nå. Skrivingen foregår med blyant på papir. Skriveøktene varer en tydelig avgrenset tid (mellom fire og åtte minutter). De innledes med en teaser og avsluttes med opplesning av de enkelte tekstene som nettopp er blitt til. Alle får respons fra hele gruppen. Det er et mål at den enkelte skal oppdage mer av ”sitt indre landskap” og sine iboende ressurser og ferdigheter. Hver deltaker får også en faglig respons fra gruppeleder som kan peke på genre, metaforer, rytme og hvordan teksten kanskje kan utvikles.
Ikke alle innsatte snakker eller skriver norsk. Derfor har vi i noen av skriveverkstedene jobbet parallelt med engelsk og norsk. Behersker deltakerne spansk, italiensk, tysk, latin eller et annet språk, kommer dette også inn som en ressurs i hele gruppa og gir alle en større språkforståelse.
I skriveverkstedene deltar alltid en representant for fengselet. Som regel er dette en fritidsleder. Alle deltar på lik linje i verkstedene.
Fotoverkstedet
Teknikk: Photograms laget direkte på lyssensitivt papir uten kamera.
Ledes av Lise Linnert. I kjelleren i fengslet vi satt opp et provisorisk mørkerom. Fotoene lages direkte på lyssensitivt papir ved hjelp av aske, pust, bevegelser og tilfeldige ting man kan finne i et fengsel.
Vi jobber i tre formater: ca 25 × 35 cm, 50 × 60 cm og 110 × 160–190 cm. Å jobbe i mørket, med kun rødt lys som kilde, skaper en spesiell stemning og ro. Hver del av prosessen tar sin tid. Det lukter kjemikalier. På gulvet ligger rester av asken som er pustet bortover papiret. Vi hører det når vi går, og merker det når vi kommer ut. Vi har aske i håret, ansikt og på klærne. Best av alt er kanskje forventningen når vi venter på at motivet sakte skal tre fram i fremkallingsbadet. Vi lager mange hver. Utforsker. Deler. Lar oss inspirere. Å jobbe på denne måten krever ingen forkunnskaper, det læres gjennom utprøving og tillit.
Linoverkstedet «Alfabetfellesskapet»
Teknikk: Med utgangspunkt i en gammel skrifttype, kalt Bembo, lages egne bokstaver som skjæres ut på linoplater
Verkstedet ledes av bokkunstner Johan Solberg. I fengslets gymsal skrev og skar vi ut bokstaver til hele alfabetet var laget. Gjennom hånden som har skrevet og skåret ut bokstaven får hver enkelt bokstav et personlig avtrykk. Den bærer en historie. - Og arbeidet ble opplevd som en tillitsrevolusjon!
-Hva har skjedd? Her sitter jeg med en kniv i hånda og det er greit liksom, utbrøt en av de innsatte og fikk alle til å smile.
Bokstavene skannes og digitaliseres for å kunne reproduseres på ulike måter og i ulik størrelse.
